Det er aften i Torshavn. Vi nyter vårt nye favorittøl, Okarra, på vårt nye favorittsted, Hvonn Hotel, som ligger like ved kaien. Vi har holdt fortet her mange timer nesten alene, inne i den vindusfylte puben med utsikt over havnen, men nå i skrivende stund nærmer det seg full brakke.
De lokale strømmer til, og vi med dem blir underholdt av en svensk duo som spiller egenkomponert musikk, på piano og fiolin – vakkert og samstemt.
-Det glimter til med opplett i det som ellers har vært en regnfull dag med hvite bølger like opp i moloen som trygger havnen. Det er betryggende å være i havn – men der er stadig også en visshet om at vi skal ut igjen. Over vindkart komfortabelt hentet fra internett drøftes det mest gunstige tidspunkt å legge ut i morgen.
Det er en følelse av frihet når vi har vært i åpent hav, men også et paradoks. -Vi kan dra hvor vi vil og vi ser ut over en mørkeblå horisont 360 fulle grader rundt oss. Samtidig finner vi oss selv i isolasjon på en 37-fots (nydelig) seilbåt og må slå oss til ro med å leve med hverandre på et svært begrenset areal.
-Og om 8 dagers tid venter et håpefullt mannskap på oss i Reykjavik.
-Men nå er det visst tid for å bryte opp og dra på festival!
Hilsen fra Harald
