Første landfall ved
Vår første natt i uthavn noen dager tilbake i den forlatte Inuitt landsbyen Iqateq markerte på mange måter begynnelsen på Grønlandseventyret. Vi gikk for motor mellom isfjell på størrelse med bolighus, inn i ukjent farvann. Det finnes ikke gode sjøkart, så ved siden av å ha en mann i baugen måtte vi tidvis ut med lettbåten for å lodde dybden, akkurat som i gode gamle dager.
Etter en times tid kom vi inn til den forlatte landsbyen som bestod av fem seks hus og en kirke med fungerende orgel, og bibelen liggende klar på prekestolen. Våpenet var med i tilfelle et usannsynlig, men mulig møte med isbjørn.
Uvvant men dagsaktuell problemstilling. Tauing av isfjell.
Fornøyd med første uthavn sovnet vi stille inn. Neste dag ble vi vekket av havnen var full av is. Vinden hadde snudd, og inngangen var nå sperret av gigantiske isfjell. Vel vitende om at dette kunne skje hadde vi valgt en grunn havn hvor isfjellene ikke kommer inn. Mindre blokker på et titalls tonn kom drivende inn mot båten, så denne måtte flyttes for å unngå havari. Etter litt basking med gummibåten, tørrdrakt og tauverk kom vi i endelig trygghet i le av en liten holme.
Godt fornøyd kunne vi konstatere at som en mang en arktisk oppdager føre oss, så var vi nå isfast. Resten av dagen gikk med til ekspedisjoner på land, i tilegg til at undertegnede fikk gjort sitt første dykk med et isfjell på 10 meters dyp.
Dagen derpå hadde vinden snudd, og etter litt flytting på isfjell med planker og navigering med gummibåten kom vi oss igjen ut på åpent hav.
Her ble vi ganske snart møtt av to 15 meter lange knølhvaler som pustet i overflaten og gjorde klar til dykk. Jeg fulgte etter. Noe nervøs svømte jeg mot hvalen, og etter gjentatte forsøk kunne jeg omsider se min første ordentlige hval under vann.
Kunne skrevet en bok om våre opplevelser til nå, men nye eventyr lokker og snart er vi på vei ut igjen.
Andreas
“Familiefrokost”.
Dan og Ketil tar seg en hvelfortjent hvil etter dagens eventyr.
Nedlasting av værfiler med satelittelefon.
Svømming med knølhval. Undertegnede i bakgrunnen med stø kurs mot hvalen.
Wow. For et eventyr dere er på, Andreas. God tur videre. Hilser fra et minst like vakkert Stavern, der havet så vidt rører på seg, og himmelen, blågråhvit og sliten, snart takker for seg.
Takker Thomas. Stavern høres ut som et godt alternativ til å være fem stykker i en klam og kald liten båt. Hadde første dusj på tre uker i går.
Fortsatt god sommer.
A.
Spennende eventyr ja! Dere flytter grensene stadig vekk, men med ett snev av fornuft ordner det seg…. Have fun:)
Fornuft er stikkordet. Følger i dine fotspor Kaptein Jørgen.
A.
Jada, bare å gi gass gutter. Flyr hjem imorgen så skal kikke ut vinduet og se om jeg ser dere:-)
e
Kult – fine bilder!
Flott bilde!
Herlig å lese om utfordringene og spenningen dere har.
Kose dere:)
Takker til alle tre. Savner dere 🙂
A.
Ser helt absurd ut…
Hei og takk for sist. Det var i puben i Tasiilaq (for å hjelpe på husken). Har dere vert i Ikateq? Fine bilder dere har (ikke sikker på om dere trengte den tyske ekspertisen…) Selv sitter jeg å sorterer på 760 bilder fra mitt opphold i Angmagssalik distriktet. Kartet over området ligger fremme og jeg er begynt å interessere meg for værmeldinga for Grønland…….Oppholdet har satt sine spor. God seglas videre. Skal følge med dere. Fredrik