Livet forståes baklængs..

Det er aften i Torshavn. Vi nyter vårt nye favorittøl, Okarra, på vårt nye favorittsted, Hvonn Hotel, som ligger like ved kaien. Vi har holdt fortet her mange timer nesten alene, inne i den vindusfylte puben med utsikt over havnen, men nå i skrivende stund nærmer det seg full brakke.

De lokale strømmer til, og vi med dem blir underholdt av en svensk duo som spiller egenkomponert musikk, på piano og fiolin – vakkert og samstemt.

-Det glimter til med opplett i det som ellers har vært en regnfull dag med hvite bølger like opp i moloen som trygger havnen. Det er betryggende å være i havn – men der er stadig også en visshet om at vi skal ut igjen. Over vindkart komfortabelt hentet fra internett drøftes det mest gunstige tidspunkt å legge ut i morgen.

Det er en følelse av frihet når vi har vært i åpent hav, men også et paradoks. -Vi kan dra hvor vi vil og vi ser ut over en mørkeblå horisont 360 fulle grader rundt oss. Samtidig finner vi oss selv i isolasjon på en 37-fots (nydelig) seilbåt og må slå oss til ro med å leve med hverandre på et svært begrenset areal.
-Og om 8 dagers tid venter et håpefullt mannskap på oss i Reykjavik.

-Men nå er det visst tid for å bryte opp og dra på festival!

Hilsen fra Harald

Share this

Share on facebook
Share on twitter
Share on email
Share on whatsapp

Get video and photo updates

Subscribe
Notify of
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments

Get video and photo updates