En gang i mars: Andreas ringer å inviterer på seiltur. Ikke over byfjorden til Askøy, men fra Island til Norge. Et tilbud man ikke kan si nei til. Eneste hake: jeg hadde aldri vært på seiltur før. “Ikke noe problem, seiling lærer du underveis”. Kunne jo tenkt meg å øve litt i en trygg norsk fjord, men det ble det ikke tid til. Andreas: Vi har tenkt å dykke en del på turen; det bør du være med på. Jeg: jeg hadde aldri dykket før… “Ikke noe problem: meld deg på et kurs.”
Undertegnede med stø kurs mot Færøyene.
24. august: jeg sitter i Torshavn, Færøyne. I løpet av de siste ti dagene har jeg opplevd mye mer nytt enn det man vanligvis gjør på ett år. Dykking i verdens klareste vann i tre grader varmt vann i en spalte mellom to tektoniske plater. Deretter seiling langs hele sørkysten av Island i kuling og 5-6 meter høye bølger (vi fant seinere ut at de lokale fiskerne hadde søkt til havn i uværet). Lørdag var det klart for en ny førstegangsopplevelse: havseiling. Vi la kursen fra Hafnafjord på Island mot Torshavn, hovedstaden på Færøyne. Etter 4-5 timer mistet vi Island av syne og var ute på åpent hav. Vaktordningen er to timer bak roret og seks timers hvile, hele døgnet gjennom. Det var en spesiell opplevelse å sitte alene på dekk hundervis av kilometre fra nærmeste våkne menneske, se opp på Nordstjernen og tenke på alle de seilerne som opp gjennom historien har brukt den som kompass.
Mandag morgen, etter to dagers seiling i fin vind fra nord, dukket Færøyne opp på horisonten. Færøyne består av en lang rekke vulkanske øyer som byr på spektakulær natur. Det første vi så var en sort klippe som var hvit på toppen. Ved nærmere ettersyn viste det hvite seg å være tusenvis av hekkende havsuler som satt tett i tett. Rett rundt neset spottet Einar en spekkhugger-familie som cruiset grasiøst langs land. Vi startet forfølgelsen, og Andreas hoppet i tørrdrakten med det formål å hoppe uti og hilse nærmere på ett av klodens største kjøttetende dyr. Vi andre foretrakk å bli i båten. Dessverre (eller heldigvis) viste det seg at spekkhuggerene var lite lystene på oppmerksomhet, samt at de beveger seg vesentlig raskere gjennom vannet enn Memento Mori.
Færøyne hadde mer å by på: et par kilometre seinere ropte Fredrik “hval!”, og i den nærmeste halvtimen kunne vi beundre en flokk med nebbhvaler på avstander ned mot 20 meter fra båten. De blåste vann som en fontene opp i luften, akkurat slik en prototypehval skal gjøre det. Andreas gjorde et nytt forsøk på nærkontakt i vannet med noen av klodens største dyr. Han kom seg i vannet med scooter og kamera, men idet avstanden hans til target var ca 10 meter dykket hvalene og forsvant av syne. Neste Færøyske seværdighet var av geologisk natur: vi padlet med gummibåt inn i en hule i øyen Hestur. Tunnellen inn var ca 10 meter bred og 50 meter lang, og vel inne befant vi oss i enden av en grotte på størrelse med en velvoksen katedral og finfin akustikk.
Nebbhval, også denne lite leken..
Om kvelden la vi til kais i Torshavn, usedvanlig sultne og ekstraordinært trøtte. Å reise med Heide Adventures er hardt og intenst, men det resulterer i vakre naturopplevelser og minner for livet. Dagen idag har gått med til restitusjon, flikking på båten, samt til å bli kjent med den sjarmerende byen Torshavn. Værmeldingen for ferden videre ser bra ut: moderat vind som som blåser i riktig retning. I morgen legger vi ut igjen på havet, uthvilt og med nybunkret skute, klare for siste etappe hjem til Bergen.
Henrik
Hulekskursjon på Hestur.
Havhesten, en fast følgesvenn på det åpne havet.
oh ne, ich versteh kein wort… How does the adventure continue?