Memento Mori 28/06/10 06:45 – I Damark stredet

Glenn tar seg en fortjent strekk etter en lengre vakt. Mye bevegeslse i båten gjør senterpunktet (under bordet ved kjølen) i båten til en yndet soveplass. 

Memento Mori har vært på sjøen i snart 3 dager og kong Neptun har gitt mannskapet her noe å bryne seg på. Ut fra Reykjavik hadde vi vinden i hekken og vi seilte effektivt med den splitter nye genakeren. Resten av kvelden ble brukt til å fiske sammen med over et dusin hval som tydeligvis visste godt hvor fisken lå. Førstegangsfisker Daniel dro opp sammen med Andreas og meg både lyr, sei, makrell,torsk og uer, mens Glenn sløyet seg selv til blods. Den piggete ueren nektet å innse at slaget var tapt. Torsketungen ble tilberet i stekepannen og i motsetning til Islands ”gjærete hai” så er dette en liten sak som fortjener delikatessetittelen. Første formiddagen tilbød mannskapet kuling. 30 knops vind og bølger på 3 meter gjør livet om bord vanskelig. For min del var dette allikevel veldig spennende. Jeg har aldri vært ute i seilbåt i slikt vær. Å befinne seg nede i kabinen, eller ”Krigen” som Glenn har døpt det, kan gjøre selv den sterkeste sjømann redusert. Alternativet er da enten å være på dekk eller å sove, hvis man klarer. Dette blir man sliten av.

Ketil bak roret med stø kurs mot Kulusuk, Grønland. 

Vinden har blåst fra nord med en gjennomsnittlig hastighet på 20-23 knop.Vi blir dratt lenger sør enn hva vi hadde håpet på. Det er ikke så mye å gjøre med og vi kommer nok fram til slutt. Å seile mot vinden klarer selv ikke vi. Båten er på dette tidspunkt på 64 grader nord og 27 grader vest, det vil si 170 nautiske mil utenfor Reykjavik og litt under 300 nautiske mil til Grønland. Dette er i grenseland av hvor vi kan vente å se is, selv om det her ute vil være liten sjanse. Til tross for dette så er man mye mer oppmerksom når man sitter på vakt. Vaktordningen vi har er her forresten ikke annet en luksuriøs. 5 mann med 2 timers vakter gjør at man kan få 8 timer søvn om man løper rett til køys og sovner. Dette tilhører sjeldenheten, men søvnen er upåklagelig for min del.

Maten om bord er god, men den lager seg ikke selv. I høy sjø føles livet i byssa som livet til en vaskeball. Det gjør at man ofte velger noe enkelt som knekkebrød eller kjeks. Sjøsyke reduserer også matlysten, så det kulinariske har ikke stått så mye i sentrum. Dette må vi få en ordning på, vi har jo tross alt uer, makrell, torsk og sei å glede oss til.

Nikolai