Shetland du gamle du grå

Kystvakten kaller oss opp over radioen for å la oss vite at de vet at vi er der. De kaller oss opp igjen for å fortelle at de har fått en pakke til oss. Kapteinen har bestillt en rulle-g-nakker som skal være til stor glede i medvind og når vi kommer i land, til samtale om sånn og sånn, slikt og slikt.

Fritert sopp, leverpostei til forrett, shepards pie og scampi til hovedrett. O’brien spiste dessert. Harald havner i klammeri om kaffekopp. Ketil er trøtt, slapper av. vi ler av det hele. Stereotypene hagler. Det lukter eddik over alt, toalettene har ikke blandebatterieri så du må hurtig flytte hendene fra den venstre varmtvannskranen til den høyre kaldtvannskranen. Logikken skriker helt til samvittigheten som til nå har vært fritert og tilbakestående tar meg. Unnskyldningene ovenfor O’brian. Harald får en kopp. Kampen starter snart.

I en bar, kanskje i alle barene er det Fortball-Vm finale. Unge menn roper stygge ord til hverandre, lekeslår hverandre i magen og blåtter de grå/brune mursteinstennene sine. Bartenderinnen viser hvordan hun kan gjemme lighteren i utrigningen. En full mann roper at han hater spanjoler. Det er finale.

Så er vi mette og trøtte. Martin friskt og rask sånn som meg. Skuffet står vi to seilere snart på toppen av et fort som, engang kanskje var noe under den amerikanske borgerkrigen. Amerika som er så langt unna. Ubetydelige nederlendere sloss for amerikansk frihet i Shetland på et usselt lite fort. Vi gjemmer ørene under kragen og finner en liten luke ut av det lille slottet.

Heretter går der raskt for seg. Rådhuset, krigseilermonumentet, en kvikk samtale om hvor livlig det kan ha vært her før og en innbilt kjærlighetshistorie i et smau er vi tø tørste seilere og kaster oss inn i en typisk britisk pub. Korthårete unge menn med fotballtrøyer kan også historie og samtalen går livlig om Magnus Orknjarl helt til vi skjønner at vi ikke snakker om samme person. Stemmningen er god, selv om fjernsynet står på i to kanaler og lyden er skrudd så lavt at alle bare kan høre den nesten, noe som faktisk er det eneste ubrukelige volumnivået et volum kan stå på (sic.). God til venns med våre gjevnaldrede Shetlendinger tar vi turen hjem til en snorkende båt.